Europas Melodi Grand Prix 2009: Hvem vinner i Moskva?

Målform: Bokmål - Dato: 11. mai 2009 - Oppdater siden - Rediger artikkelen - Flere nyheter

Musikk
Relaterte saker
Wikipedia
Wikipedia
Mer informasjon om musikk på Wikipedia:


Fjorårets vinner, Dima Bilan

Russland: Hvert år følger nesten hele Europa med for å se hvilket land som vinner Eurovision Song Contest dette året. Flere hundre millioner europeere følger med hvert år. Noen elsker det, noen hater det. Seerne gir hver tre minutters opptreden full oppmerksomhet. Det er klart for Eurovision Song Contest 2009.

Denne følelsen vil deltagerne som opptrer i Moskva nikke gjenkjennende til på lørdag, og det er den samme følelsen som de åtte sangerne Wikinytt har intervjuet har hatt. I løpet av sist uke har åtte tidligere deltagere tatt seg tid til å fortelle sine egne anekdoter, minner, råd de vil gi årets deltagere, hvem de tror vil vinne og det viktigste for dem: hva artistene gjør nå og hva de kan gi sitt publikum idag.

Dette er den sjette og siste gruppen intervjuer som blir publisert av Wikinytt på engelsk under forberedelsene til Melodi Grand Prix' semifinale og finale. Intervjuene ble foretatt av Mike Halterman, som vil komme med flere etter at en vinner er kåret. Sluttrundene sendes klokken 21 CET 16. mai, i tilfelle forsinkelser, sjekk NRKs nettsted. I flere land vil også MGP sendes på radio.

Jessica Garlick Storbritannia

Jessica Garlick, opprinnelig fra Kidwelly i Wales, ble kjent etter at hun kom på niende plass under sangkonkurransen Pop Idol i 2001. Fire måneder etter vant hun A Song for Europe, den nasjonale britiske finalen på veien til Melodi Grand Prix. To måneder senere representerte hun Storbritannia med sangen "Come Back" under finalen i Tallinn. Hun kom på tredjeplass, den beste plasseringen for Storbritannia i det ti-året. Hun er nå 27 år gammel, gift og mor og hun holder på aå ta opp musikk-karriéren igjen - med en ny innfallsvinkel.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Jessica Garlick: Akkurat nå holder jeg på med den PR for min nye singel "Hard Not to Fall" som skal slippes i løpet av mai...den slippes på iTunes 9. mai, mens den slippes offisielt 25. mai. Jeg holder også på å forberede mitt neste album, som skal slippes senere i år. Det er virkelig godt å komme tilbake.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Jessica Garlick: Noen av mine beste minner har med besøkene i Estland å gjøre. Jeg tror ikke jeg ville ha reist dit om jeg ikke skulle ha opptrådt der, og landet er virkelig vakkert. I løpet av den uken jeg var der, ble jeg fløyet ut til fregatten HMS Chatham som lå i Østersjøen med helikopter. Jeg fikk en ettermiddag ombord, og ved siden av at jeg opptrådte for troppene (som satte virkelig pris på det) fikk jeg også styre skipet.

Jeg har så mange flere minner, og møtte så mange utrolige mennesker både i løpet av ukene før MGP og finaleuken i Estland. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke fotograferte så mye som jeg gjerne ville ha gjort. Dermed er mitt råd til andre som deltar å ta mye bilder, og virkelig nyte opptredenen og alt som det å representere landet ditt bringer med seg.

 
Jessica Garlick

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Jessica Garlick: Jeg har vært så heldig at jeg har opptrådt med noen av årets deltagere og de imponerte meg stort! Islands nummer - "Is it True?" - er en virkelig vakker ballade som Johanna synger veldig godt! Sett ut fra et musikalsk synspunkt er dette absolutt min favoritt.

Men det er ikke umulig at Ukraina kan vinne i år! Svetlanas opptreden er helt vill! Hun satser på å vinne, uten tvil, og vil gjøre alt hun kan. Følg med henne finalekvelden! Det er ikke tvil om at noe vil hende på scenen under hennes opptreden. Hun vil trollbinde dere, og opptredenen vil bli uforglemmelig!!

Mike Halterman: Mange av dine fans fra Pop Idol og MGP 2002 vet ikke hvorfor du forsvant fra musikken. Hva skjedde? Videre, synes du det er vanskelig å komme tilbake til musikkindustrien etter å ha hatt en pause på seks år?

Jessica Garlick: Etter at jeg deltok i Pop Idol og MGP begynte jeg å skrive sanger...noe jeg aldri tidligere hadde gjort, og jeg trodde ikke jeg ville være god i det. Men jeg har vært så heldig at jeg har reist mye etter dette, og skrevet sanger sammen med noen av verdens beste. Da jeg i 2004 giftet meg med kjæresten min fra tenårene, Owen, bestemte jeg meg for å ta en pause.

Om jeg skal være ærlig, så mistet jeg også kjærligheten til musikken en stund, og vi ville gjerne reise litt. Vi bodde også en kort periode i Australia før jeg begynte å lengte etter å få barn. I 2007 ble min datter Olivia født, og etter det har jeg vært hjemmeværende mor, noe jeg elsker!!

I januar i år bestemte jeg meg for å gå i studio igjen, det føltes så godt. Når jeg tok opp "Hard Not to Fall" visste jeg at det var en sang som jeg ville at alle skulle høre, og det vekket kjærligheten hos meg igjen. Musikkindustrien har forandret seg mye siden jeg var aktiv sist...men den arbeider faktisk bedre for meg denne gangen.

Jeg har mye mer kontroll, noe som er viktig for meg, spesielt fordi Olivia er min viktigste prioritet...Jeg er først og fremst mamma, og jeg vil være en god mor, og jeg arbeider også med mennesker som jeg virkelig liker og stoler på, noe som gjør samarbeidet moro, og musikk burde være moro. Det er absolutt vanskeligere denne gangen, siden jeg balanserer "real life" med karriere og jeg kan ikke tillate meg å være den egoisten jeg kanskje trenger være om jeg gjør suksess. Jeg nyter å være tilbake, og er nesten overveldet over all støtten jeg får fra mine gamle fans. De er toppen!!

Ani Lorak Ukraina

 
Ani Lorak
Ani Lorak, født Karolina Kuiek ("Ani Lorak" er "Karolina" baklengs), ble først kjent for sin stemme i Russland og moderlandet Ukraina i 1995. Hennes største opptreden noen sinne var under MGP i 2008 der hun kom på andre plass med sangen "Shady Lady." Hun har en full agenda, hun slipper et nytt album og feirer dessuten sin 30-årsdag i september.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Ani Lorak: Jeg har akkurat sluppet et nytt album kalt "Sontse" (Solen). Albumet ble skrevet og tatt opp i "VOX studio" i Hellas av Dimitris Kontopoulos, som også hjalp til med sangen "Shady Lady" for MGP 2008. Albumet skal slippes både i Ukraina og i Russland.

Til høsten har jeg planer om å starte en turné til 25 byer i forbindelsen med dette albumet. Vi planlegger dessuten noen solokonserter i Palace "Ukraine" i Kiev. Jeg ble positivt overrasket når jeg tidlig i år fikk tilsendt en utmerkelse fra den britiske radiostasjonen "Eurovision Song Contest Radio". En lytteravstemning hadde plassert meg som den "2008s beste kvinnelige sanger" for sangen "Shady Lady." Jeg liker ikke å tenke fremover og forutse, men jeg vil prøve å gjøre så mye som mine krefter vil tillate, slik at mennesker kan bli tilfreds i fremtiden.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Ani Lorak: Siden det ikke er så lenge siden jeg deltok kan jeg huske det hele: under PR-turneen besøkte jeg mange land jeg ikke tidligere hadde vært i. Jeg traff gode mennesker som Dimitris Kontopoulos og Roberto Cavalli; jeg fikk nye venner og fans. [Red.: Roberto Cavalli designet diamantkjolen Ani Loraks hadde på seg under MGP-opptredenen.] Jeg måtte arbeide very diligently for å nå de resultatene jeg fikk.

I MGP fant jeg sjelen i denne konkurransen. "Artistic Award" som som regel deles ut til MGPs beste artist, [ble tildelt meg]; Raffaella Carrà inviterte meg til TVshowet sitt i Italia, og på turne reiste jeg geografisk sett lengre og lengre bort. Jeg likte konkurransens atmosfære virkelig godt. Alle deltagerne var vennlige, glade, hjalp og støttet hverandre. Disse ukene var ikke enkle, men en veldig lykkelig del av mitt liv.

Jeg ønsker at alle deltagerne skal få mye inspirasjon, tenacity, positiv galskap, hardt arbeid og tro på seg selv og sin styrke. Det er ikke uoppnåelig; det viktigste er å slå seg til ro med å være ærlig og seriøs i forhold til publikum.

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Ani Lorak: Jeg kan si en ting – MGP er en veldig uforutsigbar konkurranse, og å spå er meget vanskelig. Jeg vet at det vil være mange kjente, profesjonelle artister i Moskva: Sakis Rouvas og Patricia Kaas. Det viktigste i denne konkurransen er å gå på scenen og representere landet ditt 200%. Jeg ønsker alle deltagerne lykke til, men som en patriot, vil jeg heie ekstra på mitt eget land.

Mike Halterman: Hvilke mål har du ennå ikke nådd i karriéren din, men vil du gjerne nå?

Ani Lorak: Vi har et ordspråk: "Om du vil få Gud til å le, fortell Ham om planene du har." Det er viktig å ha nok krefter til mine profesjonelle mål, karrieren min, og mine kreative achievements. Men alt dette må gå hånd i hånd med privatlivet mitt. Jeg ønsker å realisere meg selv i alle sfærer. Muligens kommer jeg til å starte et eget klesmerke.

Det viktigste for meg er at jeg daglig vil høyne kravet til min profesjonelle utvikling som en sanger og artist. Det viktigste er at – jeg har alt fremfor meg, og jeg vil gjøre alt for å nå det jeg drømmer om — jeg har fremdeles ikke vunnet en Oscar!

Marie N Latvia

 
Marija Naumova
Marija Naumova, som er kjent under artistnavnet Marie N, ble kjent i Europa da hun vant MGP 2002 for Latvia 2002 med sangen "I Wanna." Året etter var hun, sammen med Renārs Kaupers som også tidligere har opptrådt for Latvia i MGP, vert under fjernsynsshowet rundt MGP i Riga. Hun arbeider nå fortrinnsvis innen musikkteater, og dessuten med å finpusse talentet sitt.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Marie N: Akkurat nå studerer jeg ved en teaterskole i Paris, så for tiden er de fleste planene relatert til teateret, men jeg har også begynt å arbeide på mitt nye albom og jeg håper at jeg kan presentere det for publikum på slutten av dette året, men jeg tror at det er for tidlig å snakke om det nå. [smil]

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Marie N: Jeg likte alt som skjedde i løpet av den uken vi var der. Vi hadde virkelig mye moro. Atmosfæren var meget profesjonell, deltagerne var vennlige...men den mest emosjonelle delen var reisen hjem – veien fra Tallinn til Riga med buss og politieskorte og mennesker som ventet på oss med blomster langs veien...

Det eneste rådet er å nyte hvert enkelt moment og spesielt de tre minuttene som presentasjonen varer – det er virkelig noe helt spesielt. [smil]

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Marie N: Jeg tror at det er mange sanger som har en mulighet til å vinne, men det er avhengig av energien som sangerne har på scenen på finalekvelden.

Mike Halterman: Hvilken oppgave var morsomst, seieren i MGP eller å være vertinne året etter? Hvilken av dem ble du mest nervøs av, og hvorfor?

Marie N: Selfølgelig var det å synge morsommere enn å presentere fordi du da bare har ansvar for deg selv, mens når du er vertskap er du ansvarlig for hele showet. Jeg ønsker alle deltagerne alt godt; nyt det. [smil]

Niels "Noller" OlsenDanmark

 
Olsen brothers
Niels "Noller" Olsen (avbildet til venstre) og storebroren Jørgen (avbildet til høyre) utgjør duoen The Olsen Brothers. Brødrene har spillt sammen i lang tid og vant over Danskenes hjerter tidlig på sytti-tallet. Duoen forsikret seg fornyet popularitet, både i Danmark og resten av Europa, etter å ha vunnet Melodi Grand Prix i 2000 med sangen "Fly on the Wings of Love." Niels Olsen er 55 år gammel og han bruker gjerne hver eneste sjanse han har til å informere publikum at alder er kun ett nummer, spesiellt i Melodi Grand Prix hvor yngre deltagere ofte er foretrukket.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Niels Olsen: Vi jobber med et nytt album og vi vil dra på en liten turne til Sverige, Norge og Danmark i år. Det nye albumet vil bli gitt ut i 2010.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Niels Olsen: Det beste minnet fra MGP? Vanskelig å si, vi hadde mange fine opplevelser i Stockholm i 2000. Vi kommer ikke til å glemme mottagelsen vi fikk fra publikum i alle europeiske land rett etter Stockholm, og reaksjonene til det Svenske folket etter arrangementet i Stockholm. Apropos, etter den første opptredenen sa jeg til broren min, « Vet du, Jørgen, jeg tror det kan være mulig for oss å få en hit i Sverige!»

Til nye artister i MGP vil jeg si dette: Husk at du ikke er universets sentrum, og i et globalt perspektiv så er det ingen katastrofe å tape i MGP. Hold sammen med de du liker og prøv å engasjere folk du tror på, ikke de som lover deg gull og grønne skoger. I vårt tilfelle har vi hatt samme manager i 35 år, og vi har jobbet med vår gode venn og producer Stig Kreutzfeldt i 25 år, og så videre. Vi har laget mange hits de siste 35 årene i lag med disse fantastiske vennene våre.

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Niels Olsen: Vel, jeg har ikke hørt alle sangene, men presonlig liker jeg den danske, den engelske og den svenske sangen veldig godt. Som jeg sa – jeg har ikke hørt alle sammen ennå!

Mike Halterman: Den danske versjonen av sangen din impliserer at kvinner "blir bedre med årene." Hvilke kvinner i underholdningsindustrien er eksempler på det du sier her, og hvorfor?

Niels Olsen: Personlig synes jeg at kona fortsatt er en flott kvinne, men «blir bedre med årene» er kanskje ikke akkurat det jeg mener. Kona mi er fortsatt en livlig og attraktic kvinne, og vi er begge forelsket i livet. Jeg synes også at en kvinne som Annie Lennox er en vakker kvinne, selv om hun er over 50. (Sorry, Miss Lennox, jeg burde vite at det ikke er pent å prate om en kvinnes alder!)

Hanna Pakarinen Finland

 
Hanna Pakarinen
Hanna Pakarinen fra Lappeenranta i Finland ble først kjent i hjemlandet sitt for å vinne Idol Finland i 2004. Hun representerte Finland i MGP 2007, og kom på 17. plass med sangen "Leave Me Alone". Det siste albumet hennes solgte til gull i år, hun feiret 28 år i forrige måned, og har solgt over 180 000 cd-er.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan fansene dine vente å se i år?

Hanna Pakarinen: Jeg slapp det fjerde albumet mitt, "Love in a Million Shades" tidligere i år, og nå tourer jeg Finland.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Hanna Pakarinen: Jeg tror det beste minnet er det fra øyeblikket da jeg kom opp på scenen i finalen. Det var fantastisk!

Det er vanskelig å gi råd, men jeg tror det eneste som er viktig er å bare være deg selv og ha det moro. [smil]

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Hanna Pakarinen: Selvsagt synes jeg den finske sangen er best. [smil] Det er veldig vanskelig å spå hvem som kommer til å vinne; det er sånn hvert år, du vet aldri!

Mike Halterman: Bortsett fra musikk, hva annet er deg kjært? Hvordan vil du bruke populariteten din for å hjelpe andre?

Hanna Pakarinen: Familie og venner, selvsagt, og hjembyen min og innsjøen der.

Jeg er egentlig ikke så glad i tanken på å være en rollemodell, men jeg prøver å gjøre mitt beste ved å vise og fortelle fansen at det viktigste er å være glad i deg selv og hvem du er. Og alltid stol på deg selv!

Charlotte Perrelli

 
Charlotte Perrelli
Charlotte Perrelli, født Charlotte Nilsson, var medlem av to populære "dansband" i Sverige før hun vant MGP i 1999 med sangen "Take Me to Your Heaven." Hun ble raskt en av Sveriges mest populære soloartister og har gitt ut seks album som alle har havnet på Sveriges Topp 40. I 2008 kom hun tilbake til MGP med den veldig populære sangen "Hero," for kun å bli reddet i siste sekund av juryen og havnet på 18. plass ut av 25 nasjoner i finalen. Perrelli, nå 34, snakker om det hun har oppnådd og favorittøyeblikkene det siste tiåret.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Charlotte Perrelli: Jeg leter etter nye sanger for det nye albumet mitt. Jeg er også i juryen for det svenske TV-programmet Talang (Talent; den svenske versjonen av TV-programmet "___'s Got Talent!"). De kan forvente seg et nytt album, forhåpentligvis i år.

Mike Halterman: Du deltok i MGP to ganger, vant i 1999 og var med som deltager ifjor. Hva er noen av de beste minnene du har fra begge gangene du konkurrerte i MGP?

Charlotte Perrelli: Seieren i Jerusalem i 1999 var selvfølgelig fantastisk. Mitt morsomste minne var når Dana [Internasjonal] falt på scenen, det var så utrolig og jeg syntes synd på henne. Jeg har så mange minner fra i fjor. Alt var så annerledes fra 1999. Så mye større!

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Charlotte Perrelli: Jeg liker mange sanger i år, men jeg tror Norge kommer til å vinne.

Mike Halterman: Hvilke av sangene du har spilt inn er dine favoritter?

Charlotte Perrelli: Hmm. Jeg har mange favoritter, men "Black and Blue" fra den siste CD-en min er en bra sang; skrevet av Fredrik Kempe. Jeg elsker teksten.

Sirusho Armenia

 
Sirusho
Sirouhi Haroutunyan, kalt Sirusho, har vært en av de mest populære popsangerinnene i Armenia siden hun slapp sitt første album i en alder av 13. Hun representerte Armenia i MGP 2008, og kom på fjerdeplass med sangen "Qélé, Qélé". Nå er hun 22, nær ved å avslutte bachelorgraden sin, og er fremdeles aktiv både på scenen og i studio.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Sirusho: Akkurat nå arbeider jeg på noen få, store prosjekter; ett av dem er den nye sangen "Time to Pray" som jeg lagde med eurovisionkollegene mine, Boaz Mauda og Jelena Tomasevic. Sangen er en protest mot krig, og de engelske tekstene er forfattet av Israels president, Shimon Peres. Jeg jobber også med det fjerde albumet mitt, som vil slippes til sommeren. Den nye greske sangen min "Erotas" har kommet ut, og er allerede på førsteplass på alle de armenske musikklistene. Fansene mine er veldig sterke og det er en fryd å jobbe hardt for dem.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Sirusho: Siden deltagerne blir venner vil jeg heller kalle Eurovision en storartet festival enn en konkurranse. Jeg ønsker at deltagerne nyter den heller enn å være redde for den. Eurovision kan gi og ta så mye: Karrieren min ble tatt til et nytt plan, og nå arbeider jeg for fans over hele Europa og det er fantastisk.

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Sirusho: Jeg har møtt noen av dette årets deltagere i forskjellige land hvor jeg sang som gjest og de var på promoturné. Jeg har ikke sett alle forestillingene, så jeg kan ikke dømme. Ikke minst handler Eurovision om uventede forestillinger—det er det som gjør det interessant.

Mike Halterman: Du har en bachelorgrad i international relations. Hvordan vil du bruke denne utdannelsen? Hvis du måtte slutte å synge i morgen, hva slags karriere ville du slå inn på med den utdannelsen?

Sirusho: Internasjonell politikk har alltid opptatt meg. Jeg like å lære. Jeg har en tendens til å lære mer, men vil ikke engang tenke på å avslutte karrieren min. Jeg ble født med det, det er en stor del av hvem jeg er, og selv om noe skulle skje med stemmebåndene mine kan jeg fortsatt skrive og produsere sanger for kollegene mine ... nok om det, jeg har fortsatt så mye i meg å gi publikumet mitt!

Tajči Jugoslavia Kroatia

 
Tajči
Tajči, født Tatjana Matejaš, ble landskjent i Jugoslavia som nittenåring, og oppnådde diamantsalg med hiten "Hajde da ludujemo". Hun fremførte denne i hjembyen Zagreb hvor Melodi Grand Prix ble avholdt i 1990, og endte på en sjuendeplass. Krigen i det tidligere Jugoslavia avbrøt karrieren hennes der, og hun flyttet til USA hvor hun har bodd de siste 17 årene. For tiden turnerer hun og ektemannen i statene hvor de spiller moderne kristen musikk. Hun er fornøyd med livet slik det er nå og mener hun har alt hun trenger; en familie, og sjansen til å lage egen musikk. Du kan finne mer om karrieren hennes på nettsidene hennes.

Mike Halterman: Hvilke prosjekter holder du på med nå? Hva kan dine fans vente å se i år?

Tajči: Utenom mine vanlige turneer, som jeg vanligvis har fire av i året, så jobber jeg på et show som kalles "Need a Break" (Trenger en Pause), som er et steg i en annen retning enn musikken jeg vanligvis driver med. Det handler om hva mødre går gjennom med ekteskap og unger, og er et morsomt show. Jeg forteller historier; det er hvem jeg er, og hva jeg er. Det er derfor popmusikk ikke funker for meg som artist. Det nye formatet er fantastisk for meg; det gir meg mye og jeg ser veldig frem til å kunne gjøre det i tillegg til å eksperimentere med ulike stilarter innen musikk.

Jeg håper også å få dratt til Zagreb i år med musikken min. Jeg tror det er på tide. Jeg har vært borte i 17 år, og de spiller fremdeles den gamle musikken min, og en gang i blant gjør jeg også intervjuer TV og radio der borte. Jeg tror det er på tide at de ser hva annet jeg driver med. Alle kan se tingene mine på nett, men den beste opplevelsen er live, det er masse energi og kraft i konsertene som du ikke ser på en video eller et opptak. Det er helt annerledes når du er i det samme rommet. Jeg vil ta med denne opplevelsen til dem og si til alle mine landsmenn og gamle fans, at "dette er hva jeg er nå. Dette er hvordan jeg har vokst over de siste 17 årene". Nesten som en reunion.

Mike Halterman: Vil du dele noen av dine beste minner fra MGP med oss? Hvilke råd vil du gi til musikerne som deltar i MGP for første gang i år?

Tajči: Jeg likte virkelig å stå på scenen, jeg likte energien som oppsto når alle var der og sang, og det å snakke me folk om karrierene deres. Det var høydepunktet. Jeg hadde ikke mye til overs for pressen eller konkurranseaspektet, men det er så mye å tenke på, og hele landet ser på deg. Jeg tror ikke MGP kan handle utelukkende om musikken, det er mye mer politisk enn det. Men det er jo alltid sånt som skjer når du har sånne arrangementer.

Når jeg var der, så var jeg den siste representanten for Jugoslavia, og det var midt i gjenforeningen av Europa og slutten på den kalde krigen. og alt var ganske spent og spesielt på grunn av det. Jeg var så ung og fikk oppleve alt det. Jeg tror ikke jeg skjønte helt hva som skjedde, men det var en flott erfaring som jeg kommer til å huske for resten av livet som en av de største opplevelsene noensinne.

Det er også veldig følelsesladet, fordi artisten som vant det året sang om et forent Europa, som passet perfekt inn på den tiden. Etter han vant, traff jeg ham i det grønne rommet hvor han gav meg en rød rose fra buketten sin, og vi snakket litt sammen. For en 19 år gammel jente betydde det ganske så mye.

Mitt råd er å ha det gøy, og legg sjelen i det du gjør. Ikke gjør det utelukkende for å vinne, for å starte en karriere, men fordi du elsker å stå på scenen; det er hva du gjør og du er god til det. Du kan være en inspirasjon for andre, og dermed være noe mer enn bare underholdning.

Mike Halterman: Videoer av årets numre til MGP ligger ute på youtube.com/eurovision. Hvilke er dine favoritter, og hvilket land tror du har de beste sjansene til å vinne?

Tajči: Siden vi er midt i en turne, så skummet jeg bare gjennom, men syns kvaliteten på sangene er fantastisk. Jeg har nesten lyst å dra til Europa for sommeren, fordi jeg tror det blir en sommer med masse bra clubmusikk. Jeg er svak ovenfor land som synger på morsmålet, og jeg liker at mange land drar inn dans og etniske momenter.

Jeg liker fyren fra Norge, jeg syns han er veldig åpen og oppriktig, og så ikke ut som om at han "prøver" på noe, han var bare seg selv. Sangen er fin og upbeat, og det skader ikke at han er søt og har en god utstråling. Han har så masse energi, og jeg la øyeblikkelig merke til ham; han bergtok meg fullstendig med måten han sang på og måten han bevegde seg på.

Jeg liker også Malta, jeg er en stor fan av svære ballader. Hun har en fantastisk stemme. Og Kypros fanget også oppmerksomheten min. Jeg liker den franske sangen også, og er generelt glad i det franske språket. Bosnia har også en bra låt, de har visse elementer de alltid har med som funker for dem. Kroatia slo meg ikke øyeblikkelig som en stor hit, men jeg er stolt av dem for at de synger på Kroatisk, selv om det kanskje ikke høres like fint ut som engelsk for enkelte personer. Alt annet ble litt mer "det er flott, men jeg har hørt det før."

Alt ser ut som Hollywood nå, og jeg antar at det er tiden vi lever i. Alle jentene er så fine og hår og sminke er perfekt, og jeg føler meg som en gammel dame. Jeg savner alle folkene rundt MGP fra de ulike delene av verden. Det har blitt så påvirket av Hollywood og den vestlige musikkindustrien. Det var uunngåelig at Øst og Vest smeltet sammen, men jeg er glad jeg tok med noen lokale elementer når jeg deltok.

Jeg jobber frillig og bruker tid på den lokale skolen min, og lærer elevene å danse ulike etniske danser. Jeg bor i midtvesten nå, men tidligere har jeg bodd i Los Angeles og New York hvor de er litt mer opptatt av etniske grupper. Jeg lærer dem disse danseformene for å gi dem et lite inntrykk av hva som blir fortrengt av nye typer musikk og kultur. Jeg lærer også noen unger som ble adoptert fra andre land, og jeg lurer ofte på om de noengang kommer til å klare å synge på morsmålet sitt.

Barna mine er halvt amerikanske og halvt Kroatiske, og jeg ser selv hvordan verden blir stadig mer globalisert, og hvor mye av lokale skikker og tradisjoner som går tapt, så jeg prøver å lære barna mine litt om min egen kultur og språk, fordi det er hvordan jeg vokste opp.

Mike Halterman: Jeg så en snutt av dokumentaren din på YouTube, og jeg la merke til noen av kommentarene den hadde fått, som sa "glem ikke hjemlandet ditt, Kroatia", og å vende tilbake fordi dine fans der savner deg. Nå som du har skapt deg et liv i Amerika, ser du noe sted i fremtiden at du og familien din flytter tilbake til Kroatia? Hvilket land føler du deg mer bundet til, USA eller Kroatia, og hvorfor?

Tajči: Jeg har lyst å ta med ungene tilbake til Jugoslavia, og bli der et år mens de fremdeles er tenåringer så jeg kan vise dem landet mitt, så de kan lære litt om det. Men jeg vet ikke, når du først har forlatt et sted er det vanskelig å dra tilbake. Jeg savner landet mitt, historien og røttene mine. Jeg savner å møte venner for å snakke om hvordan vi hadde det på skolen, og slike ting som en ikke har mulighet til når man først har flyttet. Jeg elsker det jeg driver med, og det USA har å tilby. Det er en slags frihet du har der, som du ikke kan få i et mindre land.

Jeg vil alltid være Kroat, uansett hvor lenge jeg bor her. Når jeg drar hjem til Kroatia så føler jeg meg hjemme, men det samme kan sies når jeg er i USA, hvor jeg også føler meg hjemme. Jeg tror nesten man kan si at en person vil føle seg hjemme overalt sålenge man har fred med seg selv. Du vil savne mye med steder du har bodd, og jeg savner Kroatia. Jeg vil vise barna mine hvor jeg vokste opp og parkene jeg lekte i når jeg var liten. Det kan være jeg mimrer litt akkurat nå, men jeg har et godt liv, en fantastisk mann og barn, og jeg elsker å ha muligheten til å lage den typen musikk jeg selv vil, uten å måtte forholde meg til kontrakter og forpliktelser ovenfor plateselskap. Jeg er veldig fornøyd.

Relaterte nyheter

 
Wikipedia
Wikipedia har en artikkel om Eurovision Song Contest 2009.


Kilder