Wikinytt

Over to hundrede savnet etter massakre mot urfolk i Peru

Målform: Bokmål - Dato: 13. juni 2009 - Oppdater siden - Rediger artikkelen - Flere nyheter


Peru

Peru: Minst femti indianere er drept og flere hundrede savnet etter kamper mellom myndigheter og protestanter i Peru. 25 politifolk er også drept. Aksjonister og menneskerettighetsorganisasjoner beskylder myndighetene for tildekking, myndighetene hevder det var demonstrantene som angrep.

CIA kart over Peru

Etter en to måneder lang ikkevoldelig blokade i protest mot selskaper som opererer i Amazonas brøt det fredag ut kamper mellom aksjonister og væpnede styrker. I følge myndighetene var det indianerne som begynte å skyte mot soldatene. Landets president, Alan Garcia, har tidligere sammenlignet aksjonistene med den venstreorienterte opprørsbevegelsen Lysende sti fra 80–tallet, og har hevdet at aksjonistene er støttet av Chavez og Eva Morales.

To belgiske hjelpearbeidere var de eneste utenlandske øyenvitnene til kampene. I følge dem ble aksjonistene angrepet tidlig om morgenen av ca 600 tungt bevæpnede soldater støttet av helikoptre. Soldatene skal ha skutt vilt rundt seg, og drept mange.
De to hjelpearbeiderne hadde også med seg mye billedmateriale da de kom ut fra området.

Antallet drepte er usikkert, 25 soldater og ca 50 demonstranter er bekreftet døde, og over 200 er savnet. Etter massakren har hele området rundt blitt sperret av, og hverken hjelpeorganisasjoner eller pårørende har fått komme til. Det militære har også hentet ut døde og sårede fra sykehuset i Bagwa, som ligger like i nærheten, og bragt dem til et lukket militærsykehus, hvor ingen får tilgang. Hjelpeorganisasjoner kommer med kraftig kritikk, og beskylder Perus myndigheter for å forsøke å dekke over massakren.

NRK journalist Vibeke Røiri har reist i Amazonas og undersøkt miljøkonsekvensene av oljeboringen, og sier at disse er store. Store mengder olje og miljøgifter flyter opp og sprer seg til elvene ved hver regntid, og urbefolkningen i området har svært høye konsentrasjoner av tungmetaller som bly, kvikksølv og kadmium i kroppen.
Røiri var tilstede da protestene ble planlagt i et mellom urfolkaktivisten Alberto Pizango og en rekke høvdinger, og sier disse la stor vekt på at aksjonene skulle være ikkevoldelige. Urfolket har likevel båret sine rituelle spyd under blokaden.

Protestene begynte som en lokal aksjon blant regnskogindianerne, men etterhvert har støtten spredd seg til resten av landet, og den støttes nå blant annet av Perus nest største parti, og av landets sammenslutning av arbeidstakerorganisasjoner (tilsvarende LO). En minister har også trukket seg fra regjeringen på grunn av volden.

Alan Garcia, som tilhører Perus høyreside, omorganiserte etter at han i 2006 tiltrådte som president departementet for urfolksaker, og la det inn under en avdeling for handikappede under kvinnedepartementet. Siden har dialogen mellom urfolk og myndigheter vært fraværende.
Garcia har siden 2006 vedtatt lover som åpner for hugging av store deler av regnskogen, og nær 80 % av den har blitt lagt åpen for leting etter olje og gassforekomster.
Dette er også en del av et stort økonomisk restrukturerings og liberaliseringsprogram som presidenten satte i gang etter å ha underskrevet en frihandelsavtale med George W. Bush i starten av 2009, umiddelbart før Bush gikk av (se også: Urfolk marsjerer mot liberalistisk politikk – Frihandelsavtale gjenopplives.)

Gjennom oljefondet har Norge investert over fire milliarder kroner i oljeselskapene Repsol YPF og Occidental Petroleum som utvinner og leter etter olje i Peru. Disse selskapene kritiseres sterkt for miljøskader og overgrep mot urfolks rettigheter.




Kilder

rediger


Relaterte artikler

rediger
  Commons: Perú – bilder, video eller lyd
 
Wikipedia
 Wikipedia har en artikkel om Peru.






Se flere relaterte artikler fra Wikinytt under kategoriene:

Hentet fra «https://no.wikinews.org/w/index.php?title=Over_to_hundrede_savnet_etter_massakre_mot_urfolk_i_Peru&oldid=14549»